25. september-plassen er en kollektivroman som skildrer en familie i to generasjoner. Romanen forteller om skotøyarbeideren Håkon Nyland og hans tre sønner som jobber på byens sagbruk, og om deres private og politiske drømmer. Gjennom denne familien skildrer Solstad samfunnsutviklingen i Norge fra krigen og fram til EF-avstemningen i 1972.

25. september-plassen er en av de viktigste romanene fra 1970-årene, og da den kom ut i 1974 utløste den en voldsom debatt. Boken er blitt karakterisert som et av høydepunktene blant de sosialrealistiske romanene fra denne perioden, men den er samtidig farget av modernismens menneskebilde og virkelighetsoppfatning, og skaper slik en dyp gjenklang til Solstads tidligere romaner.

Dag Solstad (f. 1941 i Sandefjord) debuterte med novellesamlingen Spiraler i 1965 og har siden vært en av landets mest markante forfattere. Solstad har fått Kritikerprisen tre ganger, og i 1989 mottok han Nordisk Råds litteraturpris for Roman 1987. Han har også mottatt blant annet Doblougprisen, Språklig samlings litteraturpris, Aschehougprisen, Gyldendalprisen, Brageprisen og Brages hederspris. I 2007 ble romanen Genanse og verdighet kåret til 1990-tallets beste roman i Århundrets bibliotek. Samme år ble Genanse og verdighet nominert til den prestisjefylte litteraturprisen Independent Foreign Fiction Prize i Storbritannia. I 2008 ble Genanse og verdighet nominert til Le Priz Femina i Frankrike. I 2009 ble Dag Solstad longlisted til Independent Foreign Fiction Prize i Storbritannia for sin roman Ellevte roman, bok atten. Dag Solstads bøker utkommer på 22 språk.